Navn: Tom Egeland (49)
Aktuell: Med den kritikerroste romanen Lucifers evangelium som kom ut i mai. Tom Egeland er forfatter av sju bestselgende spenningsromaner – deriblant Sirkelens ende, Ulvenatten og Paktens voktere – og er oversatt til 18 språk. Besøk hans hjemmeside.
Når ble reisen gjort: Vinter 2009
Ferietype, cruise: Fargerike kyster fra Gran Canaria.
Skip: Thomson Celebration.


Slangen visssssssler mens den vikler seg rundt halsen min. Visler gjør også slangetemmeren som holder både slangen og meg. Hva slangen sssssier, aner jeg ikke. Men slangetemmeren vil ha penger. Han kaller meg Ali Baba. Og som alle andre i basarene i Marrakech, vil han ha pengene mine.
– Money! visler han glupsk i øret mitt mens vi begge smiler mot fotografen – den ene en smule mer nervøst enn den andre. I Marrakech handler mye om money.


Solen henger het og dorsk over den gamle hippiehovedstaden på det golde, ørkenaktige slettelandet i Marokkos innland. Marrakech syder ennå av denne forunderlige kombinasjonen av hektisk puls og avslappet rytme. Tannløse gubber. Fruktselgere. Slangetemmere, som tjener sine slanter ved å vikle vislende slanger rundt halsen på sakesløse turister. Krydderduftende basarer. Hit strømmet de til i tusentall, de gamle hippiene som søkte sjelens ro og billig dop. Mellom oss og havet tårner de mektige Atlasfjellene mot himmelen.



Jeg er, tro det eller ei, på cruise. Sjø, sol og skip er nemlig bare halve ferien når du drar på cruise. Den andre halvparten tilbringer du i land – ja, hvis du vil, da – på stadig nye eventyr. Hver morgen våkner du i en ny havn, på et nytt sted – som du kan utforske på egenhånd eller sammen med reiseselskapet. Som vi gjorde i Marrakesh. Eller på Madeira. Hvis det er mandag, må det være Madeira.


Månen skimret i sølv på morgenhimmelen da vi anløp den sjarmerende hovedstaden Funchal. Madeira er Atlanterhavets frodigste, og sannsynligvis vakreste, øy. Selv i februar blomstrer de ivrigste plantene. Året rundt ligger middeltemperaturen på behagelige 18–23 grader.


Mens mange foretrekker fotturene langs de legendariske vanningskanalene, levadaene, tok vi den svimlende festlige taubanen fra sentrum og opp til fjellandsbyen Monte. Derfra akte (!) vi ned på en toboggan. Toboggan? Jo, det er en spesiell kjelke som i sin tid ble brukt til varetransport fra høyden og ned til torget ved havnen. Lastebiler har overtatt varetransporten – og kjelkene er blitt en av øyas mange turistattraksjoner. Til grøssende glede for oss cruiseturister.